En gang på 90-tallet tok jeg grønt kort. Jeg gjorde det egentlig kun for å få bekreftet at golf var for gamle gubber. Så feil kan man ta. Golf var både gøy og utfordrende. Spesielt puttingen krevde sin kvinne. Tok til og med med meg golfkøllene på bryllupsreise til Scotland. Gøy. Utfordrende. Og tidkrevende. Så tidkrevende at jeg som småbarnsmor bestemte meg for å legge golf’en på hylla en periode og se på investeringen som en kvalitetssikring av pensjonisttilværelsen. Den tilværelsen jeg på daværende tidspunkt ikke hadde tenkt så mye på ennå…

Om det var fordi jeg begynte å jobbe i banken, eller fordi jeg bikket 30, vet jeg ikke. En kombinasjon sikkert. Men jeg bestemte meg for sjekke opp litt rundt pensjonisttilværelsen min. Forsikre meg om at drømmene mine som å spille golf i Sør-Afrika, og dra på pilgrimsvandring til Santiago de Compostela ville la seg realisere på min «pensjonist-lønn». For jeg hadde jo en god jobb, jeg hadde jobbet siden jeg gikk ut fra Markedshøyskolen og jeg hadde jo en god tjenestepensjonsordning via arbeidsgiveren min. Så derfor skulle det vel ikke være nødvendig for meg å spare til pensjon i tillegg?

Så feil kan man ta

Irene var kunderådgiveren min i banken. Verdens beste bank, men nå er jo jeg litt inhabil… Hun spurte og grov litt og sammen dannet vi oss en oversikt over hvor mye jeg kunne forvente å få utbetalt som pensjonist. Ehh… Husker jeg tenkte «dette kan ikke stemme», samtidig som «det stemmer sikkert», for er det noe jeg ikke har spesielt god peiling på så er det pensjon. Plutselig føltes det ikke så lenge til jeg skulle gå av med pensjon allikevel. Og med ett virket drømmene mine litt naive. Jeg har etablert meg sent, ville fremdeles være småbarnsmor når jeg bikker 40 og ville ikke ha råd til å suse verden rundt som et-par-og-60-åring. Med mindre jeg tok noen grep. Og det gjorde jeg.

Planen

Sammen med Irene la jeg en «plan». Jeg elsker planer! Vi bestemte at jeg skulle starte pensjonssparing med en gang og spare fast hver måned. Vi delte sparingen opp i en fri sparing i aksjefond og IPS pensjonssparing. Ikke de store beløpene, men nok til at jeg får en mye bedre hverdag som pensjonist. Så da er det bare opp til meg å sørge for at helsa holder og at svingen sitter…

Konklusjonen er at det er lett å ta feil og forsåvidt også lett å ta grep. Langsiktig sparing er viktig – jo lengre spareperioden er, jo lavere kan sparebeløpet være. Lurer du på hva du vil kunne rutte med som pensjonist? Kontakt banken og legg en plan for pensjonssparingen din du også.